.

 

 

Tyrkia: Røverkjøp eller value trap?

15.09.2019

Tyrkiske aksjer er utbombede og billige, men det er for tidlig å kjøpe dem. Til det er faren for nye negative sjokk for stor.

Da president Erdogans AKP-parti tapte lokalvalget i Istanbul i fjor, ble resultatet umiddelbart annullert. I vår ble det avholdt et nytt valg, men utfallet ble det samme på tross av at tyrkiske valg vanskelig kan påstås å være frie og rettferdige.

Det er ikke bare på det politiske området at Erdogan sliter. Økonomien har i år blitt rammet av kapitalflukt, valutakollaps og et inflasjonsutbrudd. Normalt er valutakriser i fremvoksende markeder fantastiske kjøpsanledninger. Er tiden moden for å satse på tyrkiske aksjer?

Med en forward P/E på 6,0 og pris/bok under en handles Istanbul-børsen på finanskrise-nivåer. Den er likevel ikke noen uimotståelig fristelse av flere grunner.

Erdoganomics

Økonomiens største problem for tiden er høy inflasjon og en vaklende valuta. På tross av dette var det første Erdogan gjorde etter vårens valgnederlag i Istanbul å bytte ut sentralbanksjefen med en lakei som umiddelbart kuttet renten drastisk. Ifølge presidenten har valutakollapsen intet med eget vanstyre å gjøre, men skyldes i stedet en vestlig konspirasjon.

Som alle vet, er det ingen god medisin å kutte renten om prisstigning skal bringes ned. Det blir som å slokke branner med bensin i stedet for vann.

Den tyrkiske valutaen har riktignok stabilisert seg de siste månedene som en følge av at underskuddet på handelsbalansen har blitt eliminert. Bedringen i utenriksregnskapet skyldes imidlertid utelukkende en kollaps i importen, og det er således uklart om den er varig.

Selv om handelsbalansen ikke lenger tynger valutaen, er ikke faren over. Over 1500 milliarder kroner i utenlandsgjeld forfaller de neste tolv månedene. Forhåpentligvis lar denne seg refinansiere, men i motsatt fall er veien til en betalingskrise og ny devaluering kort.

Kollisjonskurs med Vesten

På det politiske området er det også fallgruver. Ifølge meningsmålinger mener tyrkerne at USA og NATO er landets største fiende, og som det politiske dyret Erdogan er, spiller han på disse følelsene.

Erdogan tok nylig levering av det russiske S400-luftforsvarssystemet. Det er innenrikspolitisk populært, men et rødt flagg for Washington.

Tyrkia har derfor blitt kastet ut av F35-jagerflyprogrammet, og selv om Trump foreløpig ikke har innført sanksjoner, kan sådanne ventes. Årsaken er at USA er lovpålagt å sanksjonere land som kjøper avanserte våpensystemer av Russland.

Tyrkia er også på kollisjonskurs med Europa. Erdogan har sendt flere boreskip til havområdene utenfor Nord-Kypros. Mens hans støtte til de tyrkiske kypriotene er populært på hjemmebane, mener EU at oljeboringen er ulovlig.

Dermed er det fare for at Tyrkia rammes av økonomiske straffetiltak fra både USA og EU samtidig. Skulle sådanne materialisere seg, er det duket for nye stupdykk i valutaen og på børsen.

Russland og India

Tyrkia er ikke den eneste fremvoksende økonomien med elevert eller stigende politisk risiko. Her kan nevnes at det har vært store demonstrasjoner i Russland i sommer.

Den voksende misnøyen er dårlig nytt for russiske finansmarkeder ettersom den incentiverer Putin til å føre en aggressiv utenrikspolitikk for å ta oppmerksomheten vekk fra indre problemer. Forrige gang han var like upopulær, ble Krim invadert.

Indias nylige annektering av Kashmir er også en potensielt eksplosiv hendelse som ikke bør ignoreres. Alt som skal til for å utløse en fullblods krise mellom to atommakter, er et terrorangrep i India med utspring i Pakistan. Et sådan er ikke usannsynlig.

En av de mest bekymringsfulle geopolitiske trendene dette tiåret er den systematiske radikaliseringen av det pakistanske samfunnet. Pakistanere flest sympatiserer med indiske muslimer sin skjebne og Kashmir-saken, og dette gjør det lett for terrorgrupper å operere og rekruttere i landet.

Krigshisser kastet ut

Det er likevel ikke bare dårlige nyheter på det geopolitiske området. John Bolton ble i forrige uke sparket som Trumps sikkerhetspolitiske rådgiver. Han har lenge vært det republikanske partiets fremste krigshisser, og avgangen åpner for lavere spenninger i Gulfen.

Dette betyr likevel ikke nødvendigvis at oljeprisen skal ned. Omtrent samtidig som Bolton måtte gå, utnevnte Saudi-Arabia en ny oljeminister. Bakgrunnen for det er nok misnøye med dagens lave oljepriser, og det taler for at kongedømmet vil arbeide hardere for å få den opp fremover.

Dovre-porteføljen

  • Magseis
  • Okeanis
  • Norsk Hydro
  • Infront
  • Vistin Pharma
  • Crayon

Inn: -

Ut: -