.

 

 

Trumps enormt risikable Iran-strategi

29.04.2019

USA varslet for en uke siden at alle sanksjonsfritak vil elimineres og at den iranske oljeeksporten skal presses ned mot null. Dette skaper betydelig risiko for «blowback» og sorte svaner i oljemarkedet.

Trump tar nå kvelertak på den iranske økonomien gjennom å blokkere eksporten av deres viktigste vare. For prestestyret i Iran utgjør USAs økonomiske krigserklæring en eksistensiell trussel.

Ifølge IMF vil iransk økonomi krympe med seks prosent i år, mens inflasjonen vil ligge på 37 prosent. Disse dystre anslagene fremstår imidlertid nå som optimistiske sett i lys av sanksjonseskaleringen.

Med en prisoppgang på kun et par dollar har reaksjonen i oljemarkedet så langt vært begrenset. Det skyldes at Saudi-Arabia og UAE har lovet å erstatte hver eneste dråpe iransk olje som blir borte fra verdensmarkedet.

Skjer det, trenger ikke Iran-sanksjonene bety all verdens isolert sett. Faren er imidlertid at iranerne ikke vil sitte rolig og se på at næringsgrunnlaget deres rives vekk. Litt som da Japan slo til mot Pearl Harbor fire måneder etter at USA iverksatte oljeembargo.

Blowback

Iran har allerede begynt å rasle med sablene og hintet at de vil stenge Hormuz-stredet dersom de ikke får eksportere sin olje. Gjør de det, vil imidlertid resultatet bli en krig som de umulig kan vinne.

Mullaene kan imidlertid lage problemer for Trump på andre områder uten at det nødvendigvis resulterer i krig. Irak peker seg i så måte ut som et lavthengende frukt.

Fra Basra-området eksporteres det over 3,5 millioner fat olje daglig. Saboteres denne av shia-militser lojale mot Iran, vil et globalt oljeprissjokk være uunngåelig. Ingen land er i stand til å kompensere for et så stort forsyningsavbrudd.

Velger Iran å destabilisere Irak, kan Trump måtte drive valgkamp i 2020 med en økonomi i resesjon og sinte bilister som bakteppe. Hvorfor han går i strupen på Iran akkurat nå, er derfor vanskelig å forstå.

Trump satser tydeligvis på at iranerne ikke våger å slå tilbake og at de snart vil komme krypende til forhandlingsbordet og be om godt vær. Det kan godt være at det vil skje, og Trump vil i så fall bli genierklært. Mitt poeng er imidlertid at dette langt fra er sikkert.

Inspirert av Nord-Korea

Trumps hardball-taktikk mot Iran er trolig inspirert av erfaringene fra atomkrisen med Nord-Korea. Nord-Korea er imidlertid en sirkushest som kun kan ett triks: Trykker Kim Jong-un på atomknappen, betyr det samtidig utslettelse av eget regime.

Gjennom Hezbollah i Libanon og militser i Irak, Syria og Yemen har imidlertid Iran mulighet til å gjøre livet surt for USA og dets allierte på en rekke områder samtidig som mullaene i Teheran kan benekte at de står bak.

Konflikten mellom Iran og USA er imidlertid ikke den eneste triggeren i oljemarkedet. I juni holder OPEC+ møte hvor kuttavtalen skal revurderes, og i forkant har russerne allerede antydet at de ønsker å åpne kranene igjen.

Strategien til OPEC+ er for tiden kortsiktig profittmaksimering på bekostning av langsiktige markedsandeler. Veien til en ny priskrig og kamp om markedsandeler er imidlertid kort om den amerikanske skiferproduksjonen øker for raskt.

Mens Russland frykter tap av markedsandeler, er Saudi-Arabia opptatt av kortsiktige inntekter. En grunn er at det saudi-arabiske statsbudsjettet for 2019 er det høyeste noensinne og krever en oljepris på over 80 dollar for å gå rundt.

Saudi-Arabias svake hånd

Saudi-Arabia kuttet blant annet lønningene til offentlig ansatte under oljekrisen. Storparten av innstrammingene ble imidlertid reversert raskt da det ble dårlig stemning og kongefamilien luktet politisk uro.

Det forannevnte tilkjennegir at det nærmest er umulig for landet å redusere petrodollar-avhengigheten. Dette forklarer hvorfor sjeikene vektlegger kortsiktig profittmaksimering høyest.

Russerne, som kun trenger en oljepris på 40-tallet for å balansere statsfinansene, har derimot råd til å tenke langsiktig, og det er bakgrunnen for at de er mest opptatt av markedsandeler.

Kampen om Tripoli

Vil general Haftars angrep på den libyske hovedstaden Tripoli lede til et oljeprissjokk? På kort sikt er faren begrenset ettersom produksjonen i den vestlige delen av landet kun er på 300.000 fat per dag. Hva som skjer på lang sikt i Libya eller for den saks skyld Venezuela, er imidlertid vanskelig å spå.

Som om ikke dette var nok, har vi IMO 2020-innfasingen. Fra andre halvår vil raffineriene trappe opp aktiviteten for å møte den ventede økningen i etterspørselen etter marint diesel. Det vil gi behov for mer råolje.

Så hvor vil alt dette ta oljeprisen? De fleste faktorer, inklusive sterkere makrotall fra Kina, peker mot en godt understøttet pris fremover, noe som blinker oljerelaterte aksjer ut som attraktive. Oljerelaterte aksjer er også en hedge mot den kanskje største halerisikoen akkurat nå, et Midtøsten-drevet oljeprissjokk.

Himmelen er imidlertid ikke skyfri. Ting kan endre seg raskt om OPEC+ bestemmer seg for å krasje oljemarkedet for å stagge skiferveksten.

Dovre-porteføljen

  • Northern Drilling
  • Akastor
  • BW Offshore
  • Flex LNG
  • Yara
  • Magseis

Inn: -

Ut: -