.

 

 

Sommerstorm i oljemarkedet

10.06.2019

Det kraftige oljeprisfallet i forrige uke gav oljeentusiaster nok et slag under beltestedet. Det store spørsmålet er hvor veien går videre.

Etter utvaskingen mot slutten av fjoråret da oljeprisen i en kort periode luktet på 40-tallet, har det gjennom 2019 vært større grunnlag for optimisme. Produksjonen i Venezuela er i fritt fall, sanksjonene mot Iran ble strammet inn og Saudi-Arabia har kuttet tungt for å gjenvinne markedsbalansen.

Det så også lovende ut en god stund med en stigning til i overkant av 70 dollar fatet i april. Skuldrene begynte å senke seg. Det brå fallet forrige uke vekket derimot minner de fleste har prøvd å fortrenge.

Festbremseren har blant annet vært en forverring av handelskrigen mellom USA og Kina. En løsning virker nå fjernere etter at Trump signaliserte en ytterligere økning i tariffene. Frykten er at en fullskala handelskrig vil redusere global vekst noe som igjen reduserer oljeetterspørselsveksten.

Lagerutviklingen

Det kan virke som frykten ikke er ubegrunnet. Den kanskje viktigste enkeltdriveren for oljeprisen er globale lagertall. Etter å ha bunnet ut i fjor sommer, økte lagrene gjennom forrige halvår.

I tidlig 2019 begynte lagrene å falle igjen, og mange pustet lettet ut. De to siste månedene har derimot økningen gjenopptatt. Med tanke på at OPEC sin kuttavtale nå er i full effekt, kan det virke som etterspørselen nå er svakere enn den var i starten av året.

Særlig lagrene i USA bygger seg opp raskt. Graver en imidlertid litt dypere, ser det ut som at kvaliteten på dataene er blitt dårligere. Justeringsfaktoren er aggregert på rekordhøye nivåer. En mulig forklaring er at EIA overestimerer eksportert volum. Et svakt tankmarked underbygger dette.

En annen mulighet henger sammen med råoljekvalitet. Amerikansk skiferolje blir stadig lettere. En stadig større andel av produksjonen er nå så lett at den er i gråsonen mellom olje og gass. Kondensat blir ikke alltid regnet inn i produksjonsstatistikken, men kan blandes inn i olje og registreres i lagertallene.

En tredje mulig forklaring er at skiferproduksjonen undervurderes. Det er dog lite i regional aktivitetsstatistikk som tyder på dette.

De lengre brillene på
Å mene noe om fremtidig oljepris, er som å se inn i en veldig tåkete spåkule. Dersom ikke lagrene begynner å falle snart, er det lite som tyder på et rally på kort sikt.

Jeg er mer optimistisk til utsiktene mot slutten av 2019. Raffineriindustrien er nå inne i en omstillingsperiode for å forberede seg på IMO 2020 og har dermed redusert råoljeinntak. Når dette reverserer seg i andre halvår, bør det ha positiv effekt på markedet.

Dersom det geopolitiske bildet i Midtøsten skulle forverre seg ytterligere, er det bare å lene seg tilbake i stolen og se oljeprisen fyke i været.

Flere har spådd en solnedgang for oljeindustrien allerede fra midten av neste tiår. Jeg mistenker disse har forhastet seg. Skiftet mot fornybare energikilder, kombinert med mer drivstoffeffektive kjøretøy, pekes på som kilder til en avtakende etterspørselsvekst. Etterspørselen de siste fem årene har derimot vært veldig sterk med en årlig vekst på rundt 1,5 prosent.

Middelklasse-eksplosjonen
Det er lett å undervurdere økningen i middelklassen på global basis. I perioden der BNP per innbygger går fra rundt 5000 til 10 000 dollar øker energiforbruket uforholdsmessig mye. En s-kurve tegner seg opp.

Aldri før i historien har flere mennesker globalt vært inne i den bratte delen av s-kurven. Rundt fire milliarder mennesker er der i dag, særlig fra sørøst-asiatiske land. Det kan godt tenkes at dagens prognoser undervurderer den langsiktige etterspørselsveksten.

Parallelt vil den globale produksjonen falle raskt dersom det ikke investeres i å utvikle nye fat. Exxon predikerer at kun rundt 17 millioner fat av dagens produksjon vil være igjen i 2040. Det er lite sannsynlig at skiferolje vil kunne utgjøre hele differansen. Også tradisjonell oljeindustri vil gå lysere tider i møte.

Motgift mot flyskam
Jernbane-entreprenøren NRC Group slippes denne uken inn i Dovre-porteføljen. Med «flyskam» som det nye moteordet er det lett å tenke seg at fokuset vil øke på miljøvennlige transportalternativer som jernbane.

NRC Group er den eneste aksjen på Oslo Børs som gir en eksponering mot dette spennende segmentet. Med en 2019-P/E på 11 fremstår aksjen som billig, ikke bare sammenlignet med miljøsnille ESG-selskaper men også tradisjonelle entreprenørselskaper.

Dovre-porteføljen:

• Flex LNG
• Yara
• Magseis
• Okeanis
• TGS
• NRC Group

Inn: NRC Group
Ut: Akastor