.

 

 

Slusene er åpnet

17.03.2020

Mens korona-viruset herjer med verdensøkonomien, trakk Russland seg overraskende fra OPEC+. Saudi-Arabia har som tilsvar varslet kraftig økt produksjon, og resultatet er et ekstremutslag i oljeprisen.

 

Ved starten av året traff noen solstråler endelig sykliske industrier. En foreløpig handelsavtale mellom Kina og USA ble signert, og oljen handlet oppunder 70 dollar per fat.

 

Korona-utbruddet stakk imidlertid kjepper i hjulene. I takt med at viruset har spredt seg globalt, er det blitt klart at oljeetterspørselen i 2020 vil ende under tidligere prognoser.

 

Det var derfor ventet at OPEC+ ville kutte produksjonen ytterligere, noe Saudi Arabia kommuniserte som intensjon. Resultatet ble isteden at Russland trakk seg fra samarbeidet.

 

Sjokk fra Saudi-Arabia

Saudi-Arabia svarte ettertrykkelig ved å annonsere det største priskuttet på 20 år for oljesalg i april. De skal også øke eksporten med rundt 2,5 millioner fat relativt til foregående måneder, noe som vil være langt høyere enn den historiske rekorden.

 

Når Aramco i tillegg har leid inn minst 19 ekstra stortankskip for å frakte volumene, fremstår det tydelig at målet er å overvelde markedet. Andre gulfstater har som vanlig fulgt etter og kopiert strategien.

 

Vi står dermed i en enestående situasjon hvor et tilbudssjokk og etterspørselssjokk vil ramme oljemarkedet på en gang.

 

Russlands veivalg

Den russiske holdningen virker å være at OPEC+ ikke burde fortsette å gi fra seg markedsandeler til skiferolje i USA. Russland har som medlem av OPEC+ i realiteten ikke redusert sin produksjon nevneverdig og sitter kun på begrenset reservekapasitet.

 

Med andre ord gir prisfallet en langt større effekt på inntektene enn volumøkningen kan kompensere, og den russiske oljeindustrien har heller ikke unisont stilt seg bak myndighetene nå.

 

Jeg tror derfor bin Salman og Putin til slutt blir enige om å fornye samarbeidet. Hvor mye blødning som må til først, er mer usikkert. 

 

Hvor ille blir det?

Markedsbalansen hittil i 2020 virker faktisk overraskende sterk. Indisk og amerikansk etterspørsel steg år over år i februar, og kinesisk råoljeimport har holdt seg bra. OECD-oljelagrene er også stabile på tross av det sesongmessige etterspørselsfallet inn i første kvartal.

 

Noe av forklaringen ligger nok i reduserte libyske volumer, og jeg mistenker i tillegg at amerikansk skiferoljeproduksjon har falt mer enn prognosene antar.

 

Fremover er det dog liten tvil om at etterspørselen vil bli påvirket av korona. Den tiårige statsrenten i USA er godt korrelert med råvarepriser, noe som underbygger forventningene.

 

I første omgang vil raffineriene utnytte prisrabatten og bygge lager. Dette bør understøtte oljeprisen over de kommende månedene. Dersom markedssjokket pågår lenge nok vil derimot de globale lagrene bli overfylt, og da kan bunnen gå ut av prisen.

 

Tilbudsresponsen

Skiferolje i USA er markedets primære svingfaktor og står nå først i skuddlinjen. Selskapene slet i tillegg også før den siste tids hendelser.

 

En typisk skiferoljebrønn produserer kun rundt 65 prosent råolje, hvor kondensater og naturgass utgjør resten. Disse har allerede hatt et minst like kraftig prisfall som råoljen.

 

Finansieringskostnaden for selskapene er omvendt korrelert med produksjonen, og obligasjonsrentene er igjen på høyde med toppen i 2016. Jeg blir derfor ikke overrasket om amerikansk volum faller vesentlig over de neste to årene.

 

Land som Mexico, Brasil og Canada signaliserer også reduserte volumer fremover, og diverse internasjonale oljeselskaper har kommunisert lavere investeringer enn tidligere ventet.

 

De lange linjene

Ser en på den inflasjonsjusterte oljeprisen siden 1970 tegner det seg opp to supersykluser. Den forrige nedturen ble startet i 1986 da Saudi Arabia åpnet slusene etter høykostprodusenter i USA og Nordsjøen hadde tatt for store markedsandeler.

 

Tilsvarende ble den avsluttet i 2003 da SARS-viruset skapte uro i verdensøkonomien. Historien gjentar seg ikke, men den rimer.

 

Igjen begynner prosjektordreboken å se veldig tom ut, og jeg tror ikke toppen er nådd for oljeetterspørselen. Oljeselskapene vil derfor gå lysere tider i møte etter den pågående perfekte stormen roer seg. Spørsmålet er hvor dypt vi skal før den tid.

 

Dovre-porteføljen

 

  • Okeanis
  • Seabird*
  • Gentian
  • Multiconsult
  • Klaveness Combination Carriers
  • Zalaris

 

Inn: -

Ut: -

 

* Undertegnede er indirekte aksjonær i Seabird