.

 

 

Sleepless in Beidaihe

18.08.2019

Tradisjonen tro er lederne i det kinesiske kommunistpartiet for tiden samlet i badebyen Beidaihe. Tre vanskelige problemer gir dem hodepine.

Det første og mest akutte er opptøyene i Hong Kong. Demonstrantene krever at lederen, Carrie Lam, må gå av. Det ville normalt vært den beste løsningen slik at forsoningen kan påbegynnes.

Problemet er presedensen det ville skapt. Nemlig at folket gjennom demonstrasjoner kan kaste en sittende leder. Det er noe kommunistpartiet ikke kan akseptere.

Carrie Lam må derfor fortsette inntil videre selv om hun har mistet tilliten i store deler av befolkningen. President Xi satser på at demonstrasjonene snart dør ut av seg selv, men hva om det ikke skjer?

Taiwan-dynamitt

Kinesiske paramilitære styrker har de siste dagene mobilisert nær grensen til Hong Kong. Dette er utvilsomt ment som en advarsel. Hva om opptøyene slås ned med makt?

Faren er at separatistene på Taiwan da vil få vind i seilene. De kan da gjøre et brakvalg i januar ettersom storparten av befolkningen på øya sympatiserer med demonstrantene i Hong Kong.

President Xi Jinping har gjentatte ganger truet med krig om Taiwan ikke slutter seg frivillig til moderlandet. Hong Kong-krisen er primært relevant for verdensøkonomien gjennom dens destabiliserende innvirkning på det eksplosive forholdet mellom disse to landene. Om Hong Kong er fenghetta, så er Taiwan dynamittgubben.

USA-konflikten

Den andre store hodepinen i Beidaihe er konflikten med USA. Trump utfordrer for tiden Kina på en rekke sentrale områder. Her kan nevnes handels- og teknologikrigen, våpensalg til Taiwan og «freedom of navigation»-aktiviteten til amerikanske krigsskip og -fly i Sørkinahavet.

Verken Trump eller Xi er tjent med at handelskrigen spinner ut av kontroll. Det kan koste Trump valget neste år. Situasjonen er imidlertid skjør og uforutsigbar ettersom hendelser på det politiske området påvirker det økonomiske og vice versa.

For eksempel vil mange vestlige politikere kreve at Kina straffes med bitende sanksjoner om opptøyene i Hong Kong knuses med militærmakt. Tilsvarende vil kineserne reagere med raseri og bryte all kontakt med USA om Trump blander seg inn i Hong Kong-situasjonen ved å gi moralsk eller annen støtte til demonstrantene.

Trigges motreaksjonen?

Den tredje utfordringen som debatteres heftig i badebyen, er økonomien. Kommunistpartiet henter sin legitimitet fra en stigende levestandard og nasjonalisme.

Det siste året har konjunkturene svekket seg. En viktig årsak er at myndighetene har fokusert på strukturelle reformer. Sådanne er alltid vekstdempende på kort sikt.

Trumps frontalangrep på økonomien gjennom nye tollbarrierer og trusler om å nekte salg av kritiske teknologikomponenter har imidlertid formørket utsiktene betydelig i sommer. Hvordan kommer kommunistpartiet til å svare?

Jeg heller mot at de vil trappe opp stimulansene og gi gass i finans- og kredittpolitikken. Historien viser at når økonomien utsettes for store negative sjokk som under finanskrisen, så responderer myndighetene kraftfullt og massivt.

Følg metallprisene

Den siste kanonaden fra Trump er trolig sterk nok til å fremprovosere en slik motreaksjon. Det første tegnet på det vil være en oppgang i kobberprisen. Kina bruker halvparten av verdens industrimetaller. I så måte er det interessant at kobberprisen har ligget flatt de siste to ukene på tross av at resesjonsfrykt har herjet aksjemarkedet.

Hvorfor trenger Kina en sterk økonomi akkurat nå? En grunn er at det vil styrke posisjonen deres i handelsforhandlingene. Om kinesisk økonomi er sterk og amerikansk vaklende, er det Trump og ikke Xi som trenger en handelsavtale mest.

Dernest frykter kommunistpartiet utvilsomt at uroen i Hong Kong kan spre seg til fastlandet. Den beste vaksinen mot misnøye er en sterk økonomi som gir mer penger i lomma til folk flest.

Dovre-porteføljen

  • Magseis
  • Okeanis
  • NRC Group
  • Elkem
  • Norsk Hydro
  • Infront

Inn: -

Ut: -