.

 

 

Produktivitetsveksten i fritt fall

08.07.2019

På tross av teknologiske fremskritt har produktivitetsveksten nesten stoppet opp. Dette henger antagelig sammen med flere av de nåværende markedstrendene.

Over tid stammer mesteparten av reell økonomisk vekst fra antall sysselsatte og produktiviteten til hver enkelt sysselsatt. Sentralbankene har siden finanskrisen pumpet inn enorme summer i økt likviditet og med det sikret en moderat nominell veksttakt i den globale økonomien.

Arbeidsledigheten i OECD-området har som en følge falt fra rundt 8,5 prosent i 2010 til fem prosent i dag. Dette er det laveste nivået siden 70-tallet, og potensialet for videre fall virker begrenset.

Lønnsveksten har derimot ikke fulgt etter i samme grad med en utflating av Phillips-kurven de seneste årene. Svakheten i produktivitetsvekst vi opplever i dag, spiller antagelig en stor rolle.

Hva skjedde med produktiviteten?

Fra et gjennomsnittsnivå på over to prosent i tiårene frem mot årtusenskiftet har produktivitetsveksten i OECD-området vært rundt én prosent årlig siden finanskrisen. Flere årsaker har tradisjonelt blitt fremmet av økonomer for å forklare denne trenden.

En forklaring som nevnes, er den nye bølgen av nasjonalisme i handelspolitikken. Hvis en følger lærdommen til David Ricardo vil økende handel mellom land være positivt for produktivitet grunnet komparative fortrinn. Hvert land vil maksimere produksjonen av varene de er best til å lage.

De økende ulikhetene mellom sosiale grupper som følge av globaliseringen er derimot ikke populært blant folk flest. Dette har skapt en nasjonalistisk bølge i den vestlige verden hvor arbeidsplasser innenlands prioriteres. Handelskrigen mellom USA og Kina er det klareste enkelteksempelet på denne trenden.

Avtakende teknologiske fremskritt

En annen forklaring er at den marginale teknologiforbedringen er avtakende. Mange har pekt på robotisering som en kilde til massive arbeidsplasskutt i industrien med tilhørende forbedring i produktivitet. Dette har ikke slått til enda. Jeg heller mot at potensialet i dagens teknologiske fremskritt overdrives relativt mot teknologiske revolusjoner fra forrige århundre.

Oppfinnelsen av mikroprosessorer og personlige datamaskiner skapte i sin tid helt nye næringer og inntektsstrømmer. Til sammenligning har fremskrittene som gjøres i dag knyttet til bruk av internett og sosiale medier, primært flyttet inntektsstrømmer. Google har eksempelvis hatt en eventyrlig vekst i annonseinntekter siden 2000, mens annonseinntektene til papirmedier i samme periode falt med 70 prosent.

Industrikonsolidering dominerer

Et gjenværende spørsmål er hvorfor investeringsnivået blant bedrifter ikke er høyere med resultatmarginer nær rekordnivåer. Svaret på dette ligger antagelig i økende markedskonsentrasjon. Siden 1997 har de fleste industrier i USA hatt en 40 prosent gjennomsnittlig reduksjon i antall enkeltbedrifter. 

Når bedriftskonsentrasjonen øker, har reallønnsveksten som regel vært avtakende. Forhandlingsmakten til bedriftene styrkes på bekostning av arbeidstakere. Historien er også klar på at økende markedskonsentrasjon fører til økte produktpriser. I henhold til lærebøkene vil monopolister til enhver tid foretrekke prismaksimering over volum.

Ifølge en nylig studie fra IMF er investeringsnivået til enkeltbedrifter korrelert med industrikonsentrasjonen. Sterkere prisingsmakt gir lavere investeringer. I tillegg har patentsøknader i USA mer enn tredoblet seg siden 1980, og det er større selskaper som leder an i økningen.

Likevektsrenten faller

Det er tydelig at mange bedrifter prioriterer å bygge barrierer gjennom konsolidering og patentbeskyttelse. Produktivitetsbedring via innovasjon får mindre fokus. Økende profittmargin returneres til aksjonærene via utbytter og tilbakekjøp av aksjer. Når mer kapital går til sparing og mindre til investeringer og lønnsvekst, faller likevektsrenten.

Hvis trenden fortsetter uten inngrep fra offentlige myndigheter, blir sentralbankene fort nødt til å fortsette lavrentepolitikken i overskuelig fremtid for å opprettholde vekst i økonomien. I så fall kan oppgangsperioden i aksjemarkedet vare lengre enn de fleste tror i dag.

Norsk Hydro inn

Norsk Hydro får denne uken innpass i Dovre-porteføljen. Problemene i Brasil kombinert med fallende aluminiumspriser og økende usikkerhet i verdensøkonomien har sendt aksjekursen i kjelleren det siste året.

Nå virker i overkant mye elendighet å være reflektert i kursen. På dagens aluminiumspriser handler aksjen til rundt 4,5 ganger neste års EBITDA mot et historisk snitt på 8,5. Prisingen av bokførte verdier er også tilbake på finanskrisenivåer.

Dovre-porteføljen

  • Flex LNG
  • Magseis
  • Okeanis
  • NRC Group
  • Kværner
  • Elkem

Inn: Norsk Hydro

Ut: Flex LNG