.

 

 

Oppskriften på et børsrally

20.04.2020

Caracas-børsen er opp 104 prosent hittil i år. Slår den venezuelanske turboen inn i andre deler av verden også?

 

Det er riktignok ikke bare aksjekursene som har steget i Venezuela. Det samme gjelder prisen for en kopp kaffe og mange andre ting. Slikt skjer når for mange penger jakter på for få varer og verdipapirer.

 

Krigsretorikken råder nå verden over. Vi kjemper mot en dødelig og usynlig fiende. Da finnes det ingen hellige kuer. Personlige friheter ofres på politikernes alter, og monetær finansiering av statskassen er ikke lenger blasfemi. Vi må gjøre «whatever it takes».

 

Historisk har alle større inflasjonsutbrudd med unntak av 1970-tallet vært assosiert med kriger. Når skattebetalerne gikk trøtte og soldatenes lønn skulle betales, ble det blandet inn tinn i sølvmyntene. Til slutt bestod de av bare tinn. Slik har det vært siden Romerrikets fall til i dag.

 

Deflasjonsspøkelset

Økonomiske kriser er i utgangspunktet deflatoriske. Når folk og bedrifter blir skremte, øker sparingen, og midler flyttes fra usikre til sikre plasseringer.

 

Dette etterspørselsbortfallet, både av varer, tjenester og usikre verdipapirer, søker myndighetene å motvirke gjennom penge- og finanspolitikken. Hvis ikke, blir konsekvensen fort børskrakk og depresjon.

 

Den kanskje beste indikatoren for å måle styrkeforholdet mellom de deflatoriske malstrømmene og myndighetenes mottiltak, er gullprisen. Denne er svært sensitiv overfor endringer i likviditetsklimaet.

 

Under finanskrisen stupte gullprisen, og den bunnet først ut mot slutten av 2008. Dette gjenspeiler at stimulansetiltakene lenge var for puslete. Deflasjonen fikk herje gjennom høsten, og pengemengden falt som en følge av bankenes utlånsstopp.

 

I begynnelsen av corona-krisen så vi en liknende utvikling. Gullprisen kollapset i mars, men den har siden bråsnudd og klatret til rekordterritorium. Dette taler for at vi allerede har gått fra et kontraktivt til et ekspansivt likviditetsklima. Det som tok ett år under finanskrisen, har styresmaktene klart på et par uker denne gangen.

 

Hyperaktive myndigheter

USA, Tyskland og Japan har så langt annonsert stimulansetiltak som beløper seg til 11, 12 og 16 prosent av BNP. Dette ekskluderer lånegarantier. En mer ekspansiv finanspolitikk har verden aldri sett i fredstid, og mer er i vente.

 

Videre har sentralbankene iverksatt låne- og verdipapirkjøpsprogrammer som får finanskrisetiltakene til å blekne. Her kan nevnes at Federal Reserve like før påske begynte å kjøpe kredittobligasjoner. Det utløste den største dagsbevegelsen i dette markedet noensinne. Blant annet stupte renten på obligasjonsgjelden til Ford med 4,5 prosentpoeng!

 

De massive sentralbanktiltakene gjenspeiles i basispengemengden. Den har økt med 50 prosent på noen uker, og dette er bare begynnelsen.

 

Likviditetsfeller

Vekst i basispengemengde er ikke nødvendigvis inflatorisk. Alt avhenger av om pengene tyter ut i økonomien og finansmarkedene eller om de blir stående urørt på konto hos sentralbanken.

 

En måte å få pengene ut i samfunnet på, er gjennom sentralbankfinansiert statlig underskuddsbudsjettering. Skjer dette i dag? Ja, penge- og finanspolitikken arbeider hånd i hånd over alt. I USA kjøper sentralbanken for tiden statsobligasjoner dobbelt så hurtig som finansdepartementet klarer å utstede dem.

 

En annen viktig likviditetskanal er banksystemet. Bankene skaper penger gjennom utlånsvirksomheten sin. Reduseres låneporteføljen, kan brede og mer reelle mål på pengemengden som M2 falle på tross av at basispengemengden øker. Vi har da med en likviditetsfelle å gjøre.

 

Dette er kanskje den største trusselen akkurat nå. Så langt fungerer imidlertid banksystemet. En grunn er at myndighetene stimulerer til økte utlån gjennom ulike garantiordninger.

 

Blir det opphørssalg?

Alle investorers våte drøm er å sitte lastet med kontanter når krisen treffer og så kjøpe en krone for noen ører når tvangssalgene hagler inn. Hvorvidt en slik situasjon oppstår denne gangen, avhenger av kampen mellom de deflatoriske og inflatoriske kreftene.

 

Øker mengden penger i samfunnet raskere enn tilbudet av varer og verdipapirer, blir det neppe noe opphørssalg på børsen. Da er nok bunnen passert allerede.

 

En fortsatt oppgang i gullprisen vil tyde på det. Stiger kobberprisen i tillegg, vil det positive bildet underbygges. Mens gull måler likviditetsklimaet i realtid, har kobber samme funksjon på det økonomiske området. De siste ukene har også kobberprisen pekt oppover, om enn nølende.

 

Dovre-porteføljen

 

  • Okeanis
  • Gentian
  • Zalaris
  • Photocure
  • Bonheur
  • Self Storage Group

 

Inn: -

Ut: -