.

 

 

Langtidsvirkningen av all usikkerheten

04.11.2019

På kort sikt har den politiske usikkerheten gitt et fall i investeringer, vekstrater og renter. På lengre sikt kan konsekvensen bli underkapasitet, økt inflasjon og høyere nominelle renter.

Usikkerheten har sjelden vært større i næringslivet skal vi tro spørreundersøkelser. Hovedårsaken er den årsgamle handelskrigen samt frykt for nedgangstider.

Den rasjonelle responsen når sikten blir dårlig, er å senke farten og skrinlegge investeringer med lang leve- og tilbakebetalingstid. Redusert investeringstakt har igjen ført til dårlige tider i industrien, spesielt i Tyskland, som produserer mye investeringsvarer.

En svekket global veksttakt har i neste omgang banet vei for føre-var rentekutt og fallende obligasjonsrenter.

Vekstfrykt

Det store spørsmålet nå er hva som skjer videre. Skal vi dømme etter finansmarkedene, er vekstfrykten påtakelig. Lange statsrenter er på resesjonsnivåer, mens børsen preges av flukt til kvalitet.

Resesjonssikre aksjer som Orkla og Telenor gjør det bra, og det samme gjelder strukturelle veksthistorier som Google og Facebook. Sykliske bransjer som smelteverk, shipping og oljeservice handles imidlertid på multipler som forbindes med nedgangstider.

Pessimistenes kronargument er rentekurven. Forskjellen mellom ti- og toårig amerikansk statsrente ble negativ en kort periode i sommer. Slike inversjoner har historisk innvarslet nedgangstider.

Jeg anbefaler imidlertid å ta dette salgssignalet med en klype salt. For det første er det ingen som kan forklare hvorfor en invertert rentekurve skal lede til resesjon. Transmisjonsmekanismen er i beste fall uklar.

FCI-indeksen

Dernest er det en annen kraftfull finansiell indikator som gir det motsatte signalet, nemlig Financial Conditions-indeksen (FCI). Denne har både fungert som en pålitelig ledende indikator historisk og står i tillegg på trygg grunn teoretisk. I FCI-indeksen inngår variabler som risikofrie renter, kredittspreader, verdsettelsen av aksjer og valutakurser.

Tanken er at når kapitaltilgangen til næringslivet blir bedre og billigere eller når konkurransekraften styrkes som en følge av valutabevegelser, så vil det over tid lede til økt aktivitet. Tilsvarende bremses farten når finansmarkedene går i vranglås og pengekranene skrus igjen.

Mot bedre tider

Hva forteller FCI-indeksene nå? At veksten i amerikansk, europeisk og kinesisk økonomi er nær bunnen og skal opp de neste 6-9 månedene. Mens finansdirektørene planlegger for resesjon og svakere etterspørsel, kan realiteten bli den motsatte. Hva skjer da?

Med minimale investeringer i ny kapasitet de siste årene er veien til underkapasitet og stramme markeder mye kortere enn normalt i en rekke næringer. Det kan gi plutselige og store løft i mange råvarepriser og skipsrater, og flaskehalser kan likeledes oppstå i andre deler av økonomien med stigende inflasjon som resultat.

Denne høstens ville utslag i tankmarkedet kan være en forsmak i så måte.

Lite priset inn

I motsetning til vekstrisikoen er risikoen for underkapasitet og stigende priser i liten grad priset inn i dagens finansmarked. Her kan nevnes at pris/bok for tiden er på 0,8-tallet i Norsk Hydro. Mens det kun er 20-30 prosent over bunnen fra finanskrisen, kan aksjen lett doble seg om tiltroen til konjunkturene vender tilbake.

Får FCI-indeksene rett, blir markedsutslagene store. Da skal man være long råvarer og sykliske aksjer, mens sikre statsobligasjoner er short-kandidater.

Stiger inflasjonen, vil sentralbankene heve renten, men i første omgang vil de kun følge inflasjonen slik at realrenten holdes uendret. Slike rentehevninger er normalt forenlig med stigende aksjekurser.

Når inflasjonen til slutt skyter klart over målsonen, må imidlertid realrenten også opp, og da er ikke rentehevninger positive lenger. Dette blir imidlertid neppe et tema før i 2021 eller 2022.

Dovre-porteføljen

  • Okeanis
  • Norsk Hydro
  • Infront
  • Vistin Pharma
  • Crayon
  • Flex LNG

Inn: -

Ut: -