.

 

 

Kommer julenissen til forbruksbankene?

18.11.2019

Fasen med regulatoriske innstramminger nærmer seg slutten. Dette gjør forbruksbankene til interessante investeringer så fremt økonomien og boligmarkedet ikke knekker.

Forbruksbankene har slitt med regulatoriske motvinder i flere år, og dette har sendt aksjekursene i kjelleren. Bransjen kan imidlertid være ved et vendepunkt.

For det første kan myndighetene endelig erklære seier i kampen mot gjeldsveksten. Dette taler imot vesentlige nye innstramminger.

Sjokktall

Gjeldsregisteret meldte riktignok nylig at forbrukslånsvolumet er på hele 170 milliarder kroner i Norge og ikke 117 milliarder som tidligere antatt. Dette «sjokktallet» skyldes imidlertid regnefeil. Blant annet har kausjonsansvar og medlåntakere blitt tatt med slik at gjeld har blitt telt dobbelt.

Det kan ellers komme en positiv regulatorisk katalysator snart. De særnorske eierbegrensningene står for fall ettersom de strider mot EØS-regelverket. Liberaliseres eierreguleringene, kan mange mindre forbruksbanker bli kjøpt opp av for eksempel kapitalsterke PE-fond. Det kan utløse en reprising av hele sektoren.

En annen grunn til optimisme er at forbruksbankene gjennomgående er lavt vurderte. Etter de siste to års regulatoriske seigpining har kursene falt for mye.

Sampo og Nordic Capital sitt massive kjøp av aksjer i Bank Norwegian i august er et symptom på det. Når proffe aktører som dette kommer på banen, er det et tegn på at ting har blitt for billig.

Fintech-revolusjonen

Et siste moment som understøtter et positivt syn, er fintech-revolusjonen. Forbruksbankene har en digital forretningsmodell noe som gjør dem kostnadslette og smidige.

Her kan nevnes at Bank Norwegian, Komplett Bank og Easybank har en kostnadsprosent på 20-30 prosent mot 40-50 for de tradisjonelle bankene. Dette kostnadslederskapet representerer et viktig konkurransefortrinn.

Videre tilpasser forbruksbankene seg skiftende markedsforhold raskere enn gigantene. Regulatoriske innstramminger og marginpress har gjort det norske forbrukslånsmarkedet mindre attraktivt. Derfor har mange banker vridd fokuset over på andre nordiske land, men også andre produkter som forsikring, SMB-finansiering og betalingsinfrastruktur.

Tre puljer

De norske forbruksbankene kan deles i tre puljer. I eliteserien finner vi Bank Norwegian og Komplett Bank, og denne toppes av førstnevnte. Begge har sterk lønnsomheten og fulle skalafordeler.

I gruppen under er Easybank, Brabank og Instabank. Disse er lønnsomme, men egenkapitalrentabiliteten er for svak til å forsvare en børsverdi over bokført egenkapital.

Skal prisingen komme over vannskorpa, må bankene vokse slik at i større grad drar nytte av skala. Vekst er imidlertid kapitalkrevende, men å gjøre emisjoner under bok, er lite attraktivt. Med andre ord høna-og-egget-problemet.

I bunnen av tabellen finner vi de aller minste bankene som Optin Bank og Mybank. Deres hovedutfordring er mangel på kritisk masse og dermed evne til selvfinansiering. Vekst fordrer mer egenkapital. Problemet er at kapitalmarkedsvinduet for tiden er stengt for små forbruksbanker som går med tap.

Regulatorisk arbitrasje

Et sentralt tema i bransjen er ellers den regulatoriske forskjellsbehandlingen. Norske forbruksbanker straffes både med høyere skatter og strengere kapitalkrav. For dem kan det med andre ord ligge store gevinster i å flagge ut.

Her kan nevnes at Bank Norwegian arbeider med å få irsk konsesjon. Lykkes de med det, vil det være en stor langsiktig kurstrigger.

Som mange har erfart, er det imidlertid nesten umulig å få bankkonsesjon i Sverige og eurosonen. Selv har jeg arbeidet i over to år med å få bankkonsesjon for Fjord Bank i Litauen. Nå nærmer imidlertid sannhetens øyeblikk seg ettersom ESB Frankfurt, som er konsesjonsutstedende myndighet for hele eurosonen, varsler svar på søknaden innen julaften.

Børsvinneren

Dette bringer meg inn på den største suksesshistorien i forbrukslånsmarkedet akkurat nå, svenske TF Bank. Aksjekursen er «all time high», og det skyldes den heldige kombinasjonen av sterk konkurransekraft i Skandinavia takket være lette svenske kapitalkrav og en betydelig satsning på Baltikum hvor egenkapitalrentabiliteten etter sigende er tresifret.

Denne uken slippes Komplett Bank inn i Dovre-porteføljen primært på grunn av oppkjøpsmuligheten. For utenlandske banker kan det foreligge betydelige synergier ved en overtakelse, ikke minst på kapitalsiden.

Dovre-porteføljen

  • Okeanis
  • Infront
  • Vistin Pharma
  • Crayon
  • Seabird*
  • Komplett Bank

Inn: Komplett Bank

Ut: Flex LNG

* Undertegnede er indirekte aksjonær i Seabird