.

 

 

Fra handels- til valutakrig

09.12.2019

Trump har så langt søkt å støtte industrien og redusere handelsunderskuddet gjennom tollbarrierer. I 2020 kan dollaren bli hans nye våpen, og det kan ramme valutamanipulatoren Norge.

Dollaren er en av de viktigste driverne i finansmarkedet. Her kan nevnes at perioder med sterk dollar historisk har falt sammen med svake råvarepriser og fremvoksende markeder, mens Wall Street og teknologiaksjer typisk har gjort det skarpt.

Dollaren har siden 2012 styrket seg kraftig, og den er for tiden rundt 20 prosent overvurdert på de fleste kriterier. Revalueringen har ført med seg en markant svekkelse av handelsbalansen de siste årene på tross av skiferoljerevolusjonen.

Nær permanente underskudd i utenriksregnskapet gjør at USA blir stadig dypere gjeldsatt mot resten av verden. Den negative netto internasjonale investeringsposisjonen nærmer seg 60 prosent av BNP og øker med to prosent i året. Historien advarer mot at ingen land har klart å leve med en nettogjeld overfor utlandet på over 60 prosent over tid.

Svingstater

Den sterke dollaren med de tilhørende handelsunderskuddene utgjør ikke bare en trussel mot den økonomiske stabiliteten, men den koster også Trump verdifulle velgere i kritiske svingstater i Midtvesten. Mye av den internasjonalt konkurranseutsatte industrien er lokalisert i «rustbeltet» der, og det samme gjelder landbruket.

Det er således ikke overraskende at Trumps hjertesak nummer en er å redusere handelsunderskuddet og derigjennom gjenoppbygge den desimerte industrien. Så langt har hans viktigste verktøy for å oppnå dette vært tollbarrierer.

Hans hyperaktive bruk av sanksjoner truer imidlertid med å utløse en global handelskrig og nedgangstid. Trump er derfor i ferd med å foreta en taktisk retrett på dette området i forkant av presidentvalget neste år, men hans interesse for å hjelpe bønder, industrien og svingstatene har neppe blitt mindre av den grunn.

Devalueres dollaren?

En devaluering av dollaren er en mindre disruptiv måte å bedre handelsbalansen på enn tollbarrierer, og jeg heller derfor mot at Trump vil fokusere sterkere på valutamarkedet i 2020. Vi kan gå fra en handels- til en valutakrig. I så fall kan en langsiktig dollartopp være nær, en konklusjon som støttes av historien.

Forrige gang USA brukte sanksjonsvåpenet like aktivt, var i 1971 da Nixon innførte toll på ti prosent på all import samt på midten av 80-tallet da Reagan erklærte handelskrig mot Japan. Den utløsende faktoren bak begge disse episodene var bekymringer knyttet til store og eskalerende handelsunderskudd.

Begge hendelsene falt sammen med langsiktige dollartopper, og i årene etter falt den amerikanske valutaen med 15-30 prosent. Skjer noe tilsvarende denne gangen, kan vi vente et rally i råvaremarkedet og fremvoksende markeder, mens teknologiaksjer vil lide. 

Valutamanipulatorene

Det amerikanske finansdepartementet stemplet i august Kina som valutamanipulator. Dette kan være et forvarsel om hva vi har i vente.

Paradoksalt nok er Kina ikke noen valutamanipulator lengre. Den allment aksepterte definisjonen på det er land som kontinuerlig kjøper utenlandsk valuta for å holde egen valuta nede og derigjennom opprettholde handelsoverskudd. Kina kjøper ikke lenger utenlandsk valuta noe som tilkjennegis de siste års flate utvikling i valutareservene.

Hvem er de virkelige valutamanipulatorene? Basert på definisjonen over er Singapore, Sveits og Norge de største synderne. Tyskland ville også havnet høyt på listen om landet hadde egen valuta.

Kronen nær bunnen?

Vi nordmenn vil riktignok unnskylde oss med at våre valutakjøp skyldes oljeavhengigheten og behovet for å spare til den dagen oljen er slutt. Motargumentet er at dette ikke gir Norge noe fripass til å ha så store overskudd over hvor lang tid som vi bare vil.

Mitt tips er at «overskuddslandene» vil komme under lupen i 2020 og at disse vil presses av Trump til å redusere handelsoverskuddene sine. Det er en oppmerksomhet som Norge neppe slipper unna, og i så fall er kronen et langsiktig kjøp.

Dovre-porteføljen

  • Okeanis
  • Infront
  • Vistin Pharma
  • Crayon
  • Seabird*
  • Komplett Bank

Inn: -

Ut: -

* Undertegnede er indirekte aksjonær i Seabird