.

 

 

Forby høyfrekvenshandel

07.01.2019

Er høyfrekvenshandel en uunnværlig del av det kapitalistiske system eller skader den finansmarkedenes integritet og funksjon?

Den amerikanske finansministeren Steven Mnuchin varslet før jul at høyfrekvenshandel (HFT), også kalt algoritmehandel, skal granskes. Han blinket den ut som en viktig drivkraft bak vinterens ekstreme volatilitet.

Høyfrekvenshandel står i dag for brorparten av aksjeomsetningen på børsene. Bak handelen står gjerne hedgefond i London og New York som har investert i kostbare IT-systemer, ofte lokalisert i samme bygg som serverne til børsene.

Tidsforsprang

Målet til HFT-tradere er å skaffe seg forsprang i tid. Algoritmer analyserer ordreboken og nyheter i realtid og plasserer deretter ordrer med lynets hastighet.

Tilhengere av høyfrekvenshandel hevder at den gir økt likviditet i finansmarkedene. Videre sies det at den fremmer prisoppdagelsen.

Begge argumenter er tvilsomme. For det første er likviditeten som HFT skaper, i stor grad en luftspeiling. Gjennom å snurre mindre beløp tallrike ganger, blåser algoritmene riktignok opp dagsomsetningen, men denne typen volum representerer nesten utelukkende hastighet og ikke dybde.

Hastighet, ikke dybde

Når lavfrekvensinvestorer som deg og meg skal handle, er det dybden som teller. Det hjelper lite at dagsomsetningen er høy dersom det bare er mulig å kjøpe eller selge for småbeløp uten å flytte kursen.

I tillegg til å skape likviditet er prisoppdagelse en annen kjernefunksjon til børser. Jeg sliter imidlertid med å se hva høyfrekvensdatamaskiner vet om den fundamentale verdien til Norsk Hydro eller DNB.

De mange «flash crashes» vi har sett etter at høyfrekvenshandelen gjorde sitt inntog, tyder på at algoritmene gir økt volatilitet. Et eksempel fikk vi torsdag da yen-kursen plutselig bykset fire prosent mot dollar i løpet av noen minutter uten åpenbar grunn.

Høy volatilitet sliter ikke bare ut psyken til investorer. Det gir også eleverte risikopremier, noe som øker kostnaden for egenkapital til næringslivet.

Robotskatt

Forretningsmodellen til HFT er neppe annet enn å drive arbitrasje på oss lavfrekvensinvestorer. Den kan ses på som en skatt som folk flest må betale for å handle verdipapirer. Dersom dette er tilfelle, har høyfrekvenshandelen ingen samfunnsnyttig funksjon.

Et vel så alvorlig ankepunkt er at den svekker finansmarkedenes integritet. Når et fåtall aktører har tilegnet seg varige fortrinn, blir det straks mindre attraktivt for alle andre å være med på leken.

Dette tilkjennegis blant annet ved at handelen med aksjer har blitt mer fragmentert. Store fond handler ofte gjennom «dark pools» i stedet for børs ettersom faren for å bli «frontrunnet» av algoritmer er mindre da.

Det er vanskelig å se at en slik fragmentering av likviditeten har noen fordeler. Hele poenget med børser er jo å samle all omsetning på ett sted.

En annen måte å unngå «robotskatten» på, er ved å handle i sluttauksjonen. Ikke overraskende har andelen av børsomsetningen som skjer i denne, vært stigende over tid.

Jinhui Shipping

Vi øker eksponeringen mot «small caps» gjennom å ta inn Jinhui Shipping i Dovre-porteføljen denne uken. «Small caps» har historisk pleid å gjøre det skarpt i første kvartal.

Med en rabatt på 70 prosent i forhold til stålverdier er Jinhui verdens billigste bulkrederi. Aksjen har imidlertid alltid vært billig. Det skyldes mildt sagt kritikkverdig corporate governance.

Høstens melding om utbytte kan imidlertid bety at selskapet er i ferd med å endre syn på hvordan minoritetsaksjonærer skal behandles. Dette sammen med tro på at kinesiske myndigheter snart vil lansere nye stimulanser gjør meg positiv til både Jinhui og bulkshipping generelt.

Dovre-porteføljen

  • TGS
  • Northern Drilling
  • Magseis Fairfield
  • B2Holding
  • Komplett Bank
  • Jinhui Shipping

Inn: Jinhui Shipping

Ut: SAS