.

 

 

Faller flyveteppet?

05.08.2019

Saudi-Arabia og nabolaget rundt kan fort bli arnested for sorte svaner fremover. Den interne politiske risikoen er skyhøy samtidig som faren for en Iran-krig er betydelig.

Dette tiåret har Irans innflytelse i regionen økt dramatisk. Yemen, Syria og Irak har skiftet side fra sunni- til shia-blokken, og dette har fått alarmklokkene til å ringe i Saudi-Arabia og Israel. Ikke glem at «Death to Israel» og «Death to Al Saud»-familien er slagordene som ropes ut etter «Death to USA» i Teheran.

Saudi-Arabia har slått tilbake ved å invadere Yemen. Krigen som bare skulle vare noen uker, er nå inne i sitt femte år.

Ruster opp

Hvor truet Saudi-Arabia føler seg, tilkjennegis av at landet bruker ni prosent av BNP på forsvar. Det holder til førsteplass og er dobbelt så mye som land nummer to på listen, Israel.

Det er liten tvil om at Israel ønsker en krig mellom USA og erkefienden Iran, og det samme gjør trolig Saudi-Arabia. Oddsene for en Iran-krig har økt dramatisk i sommer og er kanskje så høye som en til tre.

Skulle en sådan inntreffe, er faren for et oljeprissjokk som destabiliserer verdensøkonomien overhengende.

Soveputen borte

En annen Midtøsten-risiko er stabiliteten i Saudi-Arabia selv. Landet gjennomfører for tiden dyptgripende strukturelle reformer. Bakgrunnen er at myndighetene har innsett at oljeinntektene ikke lenger er noen trygg sovepute.

Med skiferoljerevolusjonen har OPEC mistet kontrollen over oljemarkedet. Kartellet har riktignok klart å løfte prisen med drahjelp fra Russland de siste to årene. Den langsiktige kostnaden i form av tapte markedsandeler er imidlertid betydelig.

Tre maktsentre

I Saudi-Arabia er det tre viktige maktsentre som historisk har støttet opp under monarkiet av ulike grunner. Det første av disse, den 15.000 medlemmer store kongefamilien, har blitt tilgodesett med sugerør i statskassen mot å sverge lojalitet til kongen.

Det andre er det brede lag av befolkningen. Den sosiale kontrakten her har bestått i rause offentlige overføringer og en jevn stigning i levestandarden i bytte mot å ikke blande seg inn i styringen av landet.

Den tredje maktfaktoren, presteskapet, ble etter Iran-revolusjonen i 1979 gitt omfattende makt over lovgivningen og politiet. Til gjengjeld sverget de troskap til kongen.

Dette systemet fungerte godt så lenge petrodollarene flommet inn i stadig striere strømmer. I 2014 tok imidlertid festen slutt, og i 2016 innså myndighetene at smertefulle omstillinger var nødvendig om skifteretten skulle unngås. Da ble det det ambisiøse Vision 2030-programmet lansert.

Sosiale kontrakter brutt

Konsekvensene av bremsen i oljeinntektene har vært dramatiske. Gamle sosiale kontrakter har blitt revet i filler.

Innad i kongefamilien har Sudairi-grenen som kronprins Muhammed bin Salman (MBS) er en del av, kuppet makten. De øvrige prinsene har i stor grad blitt fratatt både innflytelse, formue og privilegier. MBS sitt oppgjør med prinsene og sosiale reformer som å tillate kvinner å kjøre bil, har gjort han populær i den yngre delen av befolkningen.

Samtidig har hans forsøk på å skape en mer moderat form for islam gitt han mektige fiender i presteskapet. Flere mullaer har derfor blitt arrestert og tvunget til å trekke tilbake ekstreme uttalelser.

Saudi Aramco på børs

En av de viktigste milepælene i Vision 2030-programmet er børsnoteringen av Saudi Aramco. Dette blir verdens største IPO. Planen er at denne skal finne sted mot slutten av 2020 eller i begynnelsen av 2021 på London-børsen. Myndighetene har høye forventninger til verdsettelsen, og skal disse innfris, trengs en hyggelig oljepris.

I en situasjon hvor makthaverne sitter utrygt, er det krevende å gjennomføre smertefulle reformer. Her kan nevnes at kutt i lønningene til statsansatte i 2017 raskt ble reversert etter tilløp til uro.

Som en følge av dette trenger statsbudsjettet fortsatt en oljepris på over 80 for å gå i balanse. Faren for at landet til slutt ender opp i skifteretten, er med andre ord ikke over.

Nasjonalisme

Med statsfinanser som ikke er bærekraftige, rask befolkningsvekst, omfattende ungdomsarbeidsløshet og misfornøyde mullaer og prinser er den politiske risikoen i Saudi-Arabia skyhøy. Det gir MBS incentiver til å ta oppmerksomheten vekk fra interne problemer ved å føre en aggressiv utenrikspolitikk.

Hans strategi er å hente sin legitimitet fra nasjonalisme i stedet for islam. Et politisk ustabilt og nasjonalistisk Saudi-Arabia sammen med krigsfaren med Iran skaper betydelig rom for Midtøsten-drevne overraskelser i oljemarkedet og verdensøkonomien fremover.

Dovre-porteføljen

  • Magseis
  • Okeanis
  • NRC Group
  • Kværner
  • Elkem
  • Norsk Hydro

Inn: -

Ut: -