.

 

 

Er Midtøsten fortsatt relevant?

23.12.2019

Oljeprissjokk forårsaket av Midtøsten-kriger har vært en av de vanligste årsakene til resesjoner historisk. Betyr skiferolje- og fornybar energi-revolusjonen at regionen endelig har utspilt sin rolle?

Selv om USA har blitt selvforsynt med olje, er svaret dessverre fortsatt nei. Midtøsten vil fortsatt være viktig av flere årsaker. Her kan nevnes at denne delen av verden er hjem til storparten av verdens terrorister.

Videre er faren for atomvåpenspredning overhengende. Dernest kan konflikter utløse store flyktningestrømmer som destabiliserer Europa politisk.

Det er likevel fortsatt gjennom oljeprisen at regionen er mest relevant for verdensøkonomien. Faren for et større forsyningsavbrudd i 2020 er høyere enn hva markedet priser inn i dag.

Iran-sanksjonene

Drivkraften bak denne risikoen er stadig Iran-konflikten. Iran ønsker sanksjonene fjernet, og landets pressmiddel for å oppnå dette, er angrep mot oljeinfrastrukturen i regionen samt atomprogrammet.

Teheran gjennomførte i september et spektakulært angrep mot selve hjertet i Saudi-Arabia sin oljeinfrastruktur. Aksjonen gav imidlertid ikke de ønskede resultater. Sanksjonene ble tvert imot strammet ytterligere inn etterpå noe som presset den iranske oljeeksporten ned i 100.000 fat per dag i november.

Konklusjonen til mullaene, som nå har skifteretten i sikte, er nok at enda sterkere lut må til for å få USA på gli. Fremover kan derfor nye provokasjoner ventes.

Feilberegner mullaene?

Teheran satser nok på at USA fortsatt vil forholde seg passive militært slik som har vært tilfelle hittil. Dette underbygges av at en av de få tingene Trump har vært konsistent på hele tiden, er at USA ikke må rote seg inn i flere kostbare Midtøsten-kriger.

Her kan det imidlertid være at det iranske regimet feilberegner. For det første starter riksrettssaken mot Trump i disse dager. Hva er bedre enn en utenrikspolitisk krise for å ta oppmerksomheten vekk fra innenrikspolitiske problemer?

Dernest er det presidentvalg om under ett år, og historien viser at det er to oppskrifter på gjenvalg. Den første er å kjøre valgkamp som en økonomipresident. Her er arbeidsløsheten den viktige måleindikatoren.

Er den lav og faller, blir det som regel gjenvalg. Derfor vil Trump gjøre alt han kan for å støtte økonomien fremover.

Krigspresident

Den andre er å bli en krigspresident. Trump er utvilsomt klar over at en godt timet krig kan lede til en patriotisk mobilisering som sikrer han en valgseier. Begge disse forholdene gjør at avtrekkeren kan sitte løsere i 2020 enn mange tror.

Så mens iranerne tror de kan ta risiko og gjennomføre nye vågale angrep, er det ikke sikkert at Trump neste gang vil sitte rolig med hendene i fanget og se på.

Hva med mulighetene for et diplomatisk gjennombrudd? I Iran er det parlamentsvalg i februar, og de konservative ligger an til å vinne dette. Det vil neppe hjelpe det diplomatiske sporet all den tid deres fanesak er at det er bortkastet tid å forhandle med «the Great Satan».

Videre har det i vinter vært store opptøyer i både Iran og hos landets allierte, Irak og Libanon. Det vil Trump-administrasjonen tolke dithen at «maximum pressure»-strategien virker, noe som gjør det mindre sannsynlig at de vil vike kurs og gi sanksjonslettelser.

Foreløpig peker derfor det meste mot en videre eskalering med fare for at konflikten etter hvert spinner ut av kontroll. I så fall kan konsekvensene for oljemarkedet bli store i 2020.

Neppe oljeresesjon

Den gode nyheten er at oljeprisens evne til å volde skade og forårsake resesjoner har blitt mye mindre med årene. Dette skyldes et par forhold:

For det første har energiintensiteten til økonomien falt. Dernest er inflasjonen mye bedre forankret slik at oljeprisens innvirkning på kjerneinflasjonen og derigjennom sentralbankrentene har blitt redusert.

Til sist har USA blitt en netto petroleumseksportør slik at de negative effektene av en høy bensinpris for bilistene i stor grad utliknes av vekstimpulsene dette skaper for skiferoljeindustrien.

Mens tommelfingerregelen før finanskrisen var at en 10 prosent oppgang i oljeprisen senket BNP-veksten i de rike landene med 0,5 prosentpoeng, kan dette tallet nå være så lavt som 0,1 prosentpoeng. Kanskje verden har sett sin siste oljeresesjon?

Dovre-porteføljen

  • Okeanis
  • Infront
  • Crayon
  • Seabird*
  • Komplett Bank
  • Gentian

Inn: -

Ut: -

* Undertegnede er indirekte aksjonær i Seabird