.

 

 

Er fremtiden rød?

25.11.2019

Hva har masseprotestene i Hong Kong, Baghdad, Paris og Santiago til felles? En underliggende misnøye foret av en stagnerende levestandard for folk flest, mens eliten drar ifra.

Tenk deg at står i en bilkø i en tunnel hvor trafikken står bom stille i filen din, mens den flyter greit i nabofilen. Da blir det fort dårlig stemning.

Det er slik mange opplever økonomien. I filen hvor folk flest kjører, går det i beste fall i sneglefart og i verste fall i revers, mens det er fri fart der eliten kjører.

I en rekke land koker sinnet over med opptøyer som resultat. Andre steder som i USA øker de interne motsetningene. Den politiske diskusjonen blir stadig mer opphetet.

Sosialistiske «millennials»

En annen viktig trend er at venstresiden styrker sin posisjon i yngre velgergrupper. Ifølge meningsmålinger utført av YouGov i USA svarer hele 70 prosent av «millennials»-generasjonen at det er moderat eller veldig sannsynlig at de vil stemme på en sosialistisk presidentkandidat.

Som om ikke dette var nok, har mer enn 30 prosent av dem født etter Berlin-murens fall et positivt syn på kommunisme. Sosialist og kommunist er ikke lenger skjellsord i yngre velgergrupper.

Til sammenligning lener kun en tredjedel i sosialistisk retning i generasjonen oppvokst etter andre verdenskrig, mens nesten ingen vil assosieres med kommunisme.

I motsetning til hva mange tror, er de politiske kjerneverdiene nokså stabile gjennom livet. Ifølge forskning utført av University of Chicago er det en myte at folk blir mer konservative med alderen.

Dette advarer mot at tyngdepunktet i politikken systematisk vil flyttes mot venstre etter hvert som eldre og konservative velgere dør og erstattes av yngre og rødere kohorter. Denne prosessen er allerede godt i gang skal vi dømme etter den økende oppslutningen om venstresiden i det demokratiske partiet.

Trump-reversering

En konsekvens av den demografiske venstrevinden er at Trump-skattekuttene og dereguleringen trolig vil bli reversert på 2020-tallet. Dette tilkjennegir at amerikansk politikk snart kan bli den største politiske risikoen.

Det er ikke bare venstresiden som radikaliseres. Det samme gjelder høyresiden noe Trump selv er et uttrykk for. Venstre- og høyrepopulistene har imidlertid en viktig ting til felles: Økte offentlige underskudd og en forakt for finanspolitisk ansvarlighet.

Den siste mannsalderen har vært en periode med bemerkelsesverdig lav inflasjon. Det er imidlertid viktig å huske på at prisstigning til syvende og sist er et politisk valg.

Inflasjonens frø sådd

Inflasjon oppstår når det er mer etterspørsel enn tilbud i samfunnet. Mens det er vanskelig å øke produksjonen, er det den enkleste sak i verden å jekke opp forbruket. Det er bare for staten å drive underskuddsbudsjettering finansiert av seddelpressene.

Høyere prisstigning er positivt for debitorer og negativt for kreditorer. Fraværet av inflasjon de siste tiårene gjenspeiler at den politiske innflytelsen til sistnevnte gruppe har vært størst, men dette vil trolig endre seg fremover i takt med at både høyre- og venstrepopulistene kannibaliserer de tradisjonelle statsbærende partiene.

Hvordan skal man som investor posisjonere seg? Et godt utgangspunkt er å foretrekke realaktiva som aksjer, eiendom og råvarer fremfor kontanter og obligasjoner. Både lange statsrenter og råvarepriser er antakelig nær en sekulær bunn.

Ellers venter jeg en reversering av den relative styrken til amerikanske aksjer. Dette tiåret har Wall Street gjort det ualminnelig godt. Fremover vil aksjer i resten av verden gjøre det bedre av to årsaker: For det første er prisingen mer attraktiv der. Dernest er det duket for skatteøkninger og re-regulering i USA.

Dovre-porteføljen

  • Okeanis
  • Infront
  • Vistin Pharma
  • Crayon
  • Seabird*
  • Komplett Bank

Inn: -

Ut: -

* Undertegnede er indirekte aksjonær i Seabird