.

 

 

En virusinfisert banksektor

27.04.2020

Finanssektoren på Oslo Børs har fått hard medfart etter at corona-viruset brøt ut. Skal fallet kjøpes, eller blir det japanske tilstander de neste årene?

 

Det var lenge hyggelig å være bankinvestor i Norge. Fra 2017 til toppen i 2019 steg DNB rundt 70 prosent mer enn de sammenlignbare svenske bankene.

 

Mens svenskene slet med et ruglete boligmarked og marginpress, nøt norske banker godt av høy utlånsvekst, lave tap og stigende oljepris.

 

De tidene er forbi. Arbeidsledigheten i Norge overstiger nå ti prosent, og en må tilbake til 30-tallet for å finne liknende statistikk. Nyboligsalget i mars halverte seg nesten fra februar. Oversettelsen for bankene er høyere lånetap og avtakende volumvekst.

 

Utsiktene fremover

Den gode nyheten er at corona-utbruddet ser ut til å ha stabilisert seg i Norge. Vedvarer det, vil deler av samfunnet gradvis gjenåpnes gjennom mai, og den verste delen av krisen være passert.

 

Den dårlige nyheten er at bunnen har gått ut av oljemarkedet. Globale lagre renner snart over, og oljeprisen har falt mot nivåer som fremtvinger produksjonsstans. De fleste offshoreprosjekter som kan utsettes, blir utsatt.

 

I motsetning til de resterende nordiske økonomiene sannsynliggjør oljekollapsen en mer langvarig nedtur i Norge.

 

Utlånstap

Håpet om en gradvis markedsbedring for oljeserviceselskapene er knust og erstattet av nye restruktureringsrunder for mange. Det er også tydelig at bankene nå må ta tap dersom selskapene skal få bærekraftige balanser.

 

Selv om norske banker har redusert eksponeringen sin mot oljesektoren de siste årene, er andelen fortsatt høy nok til å skape bekymring i særlig DNB og SR-Bank.

 

Den sterke kapitaldekningen gjør emisjonsbehov usannsynlig, men med innstrammede avsetningsregler kan det likevel ikke utelukkes helt. Jeg tror heller den negative konsekvensen blir aksjerotasjon ut av Norge til fordel for andre nordiske banker.

 

Strukturelt marginpress

Generelt har det vært stor forskjell i sektoravkastningen mellom verdensdelene etter finanskrisen. Mens de amerikanske bankene firedoblet seg, har japanske og europeiske banker i snitt vært et tapsprosjekt. 

 

Renteutviklingen utenfor USA er den enkle forklaringen. Det er begrenset hvor negativ avkastning innskudd kan gi før pengene blir plassert andre steder. Utlånsrentene har derimot vært nedadgående, noe som skviser nettomarginen.

 

Andre faktorer spiller også inn. De amerikanske bankene ryddet tidlig i balansene sine og solgte unna misligholdte lån. Tilsvarende prosess har gått mye tregere i Europa. Det har dratt ned bankenes egenkapitalavkastning.

 

Flytende fordel

Norge har med positiv styringsrente lenge vært et unntak fra den europeiske regelen. Nå konvergerer derimot alle rentebaner nedover, mens pengemarkedsrenten holdes oppe av økt risikopåslag. Norske bankers nettomargin vil lide som følge.

 

Det er likevel ikke nødvendig å svartmale. I motsetning til mange utenlandske banker er brorparten av både innskudd og utlån i norske banker flytende. Dette vil gjøre det lettere å opprettholde en akseptabel lønnsomhet.

 

Kundeutbytter

Sparebankene handles også i snitt med rundt 20 prosent rabatt mot bokførte verdier etter siste måneders kursfall. Dersom en tåler reduserte utbytter for inneværende år, kan det være god verdi i sektoren. Med en treårig investeringshorisont har man siden 1994 aldri tapt penger fra dagens verdsettelse.

 

Jeg foretrekker sparebanker som betaler kundeutbytter, noe som i praksis er en subsidiering av egenkapitalbeviseierne da stiftelsen dekker gildet. Sparebanken Vest, Sandnes Sparebank og Sparebank1 Østlandet har alle dette konkurransefortrinnet.

 

Billige forbruksbanker

Bank Norwegian og Komplett Bank virker også billige etter en perfekt storm av negative nyheter de siste årene. Utlånsrenten i forbrukslån er lite elastisk mens finansieringskostnaden vil falle fremover, noe som kan bedre marginen. Kronesvekkelsen hittil i år skaper også en positiv inntjeningseffekt.

 

I tillegg er begge blant Europas best kapitaliserte banker. I kombinasjon med sterk profitabilitet og kreditorbeskyttelse bør det holde utlånstapene på et håndterlig nivå.

 

En skal likevel være obs på regulatorisk risiko. I Finland blir det innført et midlertidig rentetak på ti prosent ut året. Om det gjøres permanent, vil effekten være klart negativ for forbruksbankene.

 

Dovre-porteføljen

 

  • Okeanis
  • Gentian
  • Zalaris
  • Photocure
  • Bonheur
  • Self Storage Group

 

Inn: -

Ut: -