.

 

 

De politiske kurstriggerne i 2019

01.02.2019

Hvordan utvikler handelskrigen seg? Kollapser oljeproduksjonen i Venezuela? Hva skjer med Iran-sanksjonene? Politikk er viktigere enn noen gang for verdensøkonomien og børsen.

Selv om presidentvalget først avholdes i november 2020, er den amerikanske valgkampen allerede i startgropen. I februar neste år avholdes de første primærvalgene, og håpefulle presidentkandidater har allerede begynt å posisjonere seg.

Trump har ingen planer om å gi seg, og skal han gjenvelges, er det en ting som er viktigere enn noe annet, nemlig økonomien. Rammes USA av en resesjon under valgkampen, viser all historie at hans vinnersjanser vil svekkes betydelig.

I fjerde kvartal stupte børsen, og det satte en støkk i Trump. Årsaken er ikke nødvendigvis at han sitter lastet med aksjer, men han vet at nedgangsmarkeder og resesjoner er onde tvillinger. Trump har derfor brukt mye tid på å berolige aksjemarkedet med twitter-meldinger den siste tiden.

Handelsvåpenhvile?

Budskapet fra Wall Street er at handelskrigen ikke lenger bare skader kinesisk økonomi men også amerikansk. Jeg heller derfor mot at det går mot en våpenhvile med Kina som vil vare ut valgkampen. Får jeg rett i det, vil det være en kraftig positiv kurstrigger.

Etter presidentvalget tipper jeg imidlertid at handelsfriksjonene med Kina vil blusse opp igjen. USA og Kina er på en langsiktig kollisjonskurs.

Vinner demokratene i 2020, kan dessuten Trump-skattekuttene bli reversert. Faren vil da være overhengende for en resesjon og et «bearmarket» i 2021.

For kongeriket Norge og Oslo Børs er oljeprisen av største betydning. Avblåses handelskrigen, vil det være godt nytt for verdensøkonomien og råvaremarkedet. Oljemarkedet har imidlertid flere andre potente politiske triggere på lur.

Iran og Midtøsten

Enkelte frykter at USA vil gå til krig mot Iran i 2019. Dette er dog lite trolig ettersom kriger i Midtøsten er upopulært blant amerikanske velgere og dessuten vil utløse et oljeprissjokk.

Trump tok i vinter oljemarkedet på senga ved å gi en rekke land dispensasjon fra Iran-sanksjonene. Disse fritakene løper ut i mai 2019. Er oljeprisen høy da, vil nok Trump forlenge dem ettersom det er få ting som engasjerer amerikanerne mer enn pumpeprisen, våpenlover og abortspørsmålet.

Dette betyr likevel ikke at faren for oljeprissjokk fra Midtøsten er borte. Årsaken er at Iran og Saudi-Arabia uansett er på kollisjonskurs, en konflikt som USA viser liten interesse for å dempe.

Venezuela og Nigeria

Den mest relevante politiske begivenheten for oljemarkedet på kort sikt er imidlertid Venezuela. Fører kaoset til en langvarig kollaps i oljeeksporten, kan vi snart se priser på 80-tallet. Blir det regimeskifte, vil det imidlertid bane vei for en økning i produksjonen på 2020-tallet.

Av andre politiske triggere kan nevnes det nigerianske valget som finner sted 16. februar. Opptakten til dette jevne valget er heller dårlig ettersom presidenten nylig avsatte lederen for høyesterett.

Dette øker risikoen for at valgresultatet ikke blir respektert, noe som kan lede til opptøyer i dette lutfattige men oljerike landet.

Britene angrer

Jeg er mindre bekymret for politiske sjokk fra Europa. Skal vi dømme etter meningsmålingene, angrer britene på Brexit-valget. Det kritiske er imidlertid at det nå er et klart flertall mot en hard Brexit i det britiske parlamentet. Det gir lav sannsynlighet for en sådan hendelse.

Italia er heller ingen bekymring for 2019. Oppslutningen om euroen er høy og stigende i landet. De populistiske partiene har gitt opp motstanden mot valutaunionen og ønsker heller å reformere EU fra innsiden.

Dette betyr likevel ikke at europrosjektet står på trygg grunn. Bærebjelkene er fortsatt skjøre, og om de ikke styrkes, kan de ryke når den neste globale nedgangstiden treffer med full tyngde.

Dovre-porteføljen

  • TGS
  • Northern Drilling
  • B2Holding
  • Akastor
  • Self Storage Group
  • BW Offshore

Inn: -

Ut: -